Det Stavangerske Klubselskab var på begynnelsen av det 20nde århundre i alvorlig krise. Gjeldssituasjonen truet selskapets eksistens.

I 1904 ble det inngått en samarbeidsavtale med Stavanger Handelsforening, om felles benyttelse av lokalene. H.r.advokat Trygve Wyller sier:

"Samarbeidet mellom de 2 foreninger avviklet sig tilfredsstillende i de år som kom. Men det sier sig selv, at denne kameratekteskap ikke var basert på evig troskap. De to foreninger måtte gjensidig føle hinannen som bremser på utviklingen. Og i 1914 kom adskillelsens øyeblikk. Det ble for Klubselskabet en historisk time. Ti den var ensbetydende med at man for alltid flyttet bort, ikke bare fra den gamle bygning hvor man hadde holdt til huse i 50 år, men også bort fra den eldgamle Bispegårds grunn hvor Klubselskabet hadde hatt fotfeste i 115 år og hvor dets røtter hadde boret sig ned i byens grunnvoll i uløselig forening med dens ekestubbe.

Det blev et radikalt brudd med fortiden. Avtalen blev sluttet med Handelsforeningen i mars-april 1914. Man fikk utbetalt et efter daværende forhold betydelig kontantbeløp. Men hadde man ventet noen måneder, kunde kanskje meget ha artet seg på annen måte. Ti kort efter brøt verdenskrigen ut med alle de forskyvninger i eiendoms- og pengeforhold som derav fulgte. Det er ikke uantakelig at hvis Klubselskabet hadde oplevet de første gylne krigsår i sin gamle bygning, kunde man ha bragt økonomien på fote igjen uden å skifte teltplads. Men det er av de skjebnens tilfeldigheter som ingen kan rå med."

Heldigvis ble Det Stavangerske Klubselskabs nuværende eiendom i Olavskleiven, den gang Kleven, anskaffet ganske raskt, alt i juni 1914.

I 1915 rykker Det Stavangerske Klubselskab inn i den nye bygning. Samme år vedtas nye lover, som fortsatt gjelder, med endringer i 1924 og 1940 og senere. Med disse lover faller bestemmelsen om at damer kan bli medlemmer bort. Dette var et brudd på en 130 år gammel tradisjon, men var likevel bare en stadfestelse av et bestående forhold. Ingen damer var innmeldt siden 1880 årene.

Med den første verdenskrig fulgte en jobbetid, som også styrket Det Stavangerske Klubselskab. Nye medlemmer strømmet til. "Ikke få kasseres", sier h.r.advokat Trygve Wyller. Medlemstallet øker raskt til 200, og er ved årsskiftet 1920/21 oppe i 310 medlemmer. Dette var helst for meget, og efter endel utmeldelser de påfølgende år erklærte selskapet seg "komplett" på et medlemstall på 283 i 1923.

Også klubblivet blomstrer opp. Det er jevnt og daglig besøk i lokalene, i leseværelset, rundt biliarden eller i kortbordet og i det store rommelige konversasjonsrom. Fredagen er tid for faste kortaftener. Det er store festligheter i forbindelse med stiftelsesdagen, 17. mai og nyttårskvelden.

Juleball for barna blir i disse år et viktig innslag.

1930-årene kommer med krise og nyvinninger. Til de siste hørte Stavanger Kringkaster. Fra h.r.advokat Trygve Wyllers bok til jubiléet i 1934 gjengis et utsnitt som forteller en del, både om Jens Zetlitz og hans tid, og om tiden da jubileumsboken ble til:

"En del av Jens Zetlitz’ selskapssanger blev for noen måneder siden gjengitt i Stavanger Kringkaster. Dette foranlediget en avholdsorganisasjon til offentlig å frabe seg ’fylleviser’ i kringkastingen. Jens Zetlitz skrev ikke ’fylleviser’. Men han lot sin livsglede komme i orde i dikt og ved fest og i hverdag. Han søkte bevisst å elske gleden frem. Man husker ikke altid på, at det går an."

Den økonomiske krise rammet både landet, byen og Klubselskabet.

Klubselskabets 150-års jubileum i 1934 ble likevel feiret i storslagne former, med deltakelse og hilsener både fra offentlige myndigheter og andre klubbselskap i Norge og utlandet. H.r.advokat Trygve Wyllers bok "Det Stavangerske Klubselskab og Stavanger by i 150 år" ble utgitt i forbindelse med jubilieet. Festlighetene i forbindelse med jubiléet er skildret i Harald Sommerfeldt Schmidts bok om "Det Stavangerske Klubselskab 1934-1984".

Samme år vedtok Stavanger Handelsforening byggeplaner for det som er blitt Handelens Hus. Den gamle klubbygning, oppført i 1841 i Bispegårdens have, skulle altså rives.

Medlemstallet holder seg det siste tiår før krigen nokså konstant på 210.

Krigen rykker nærmere. På grunn av brendelssituasjonen beslutter direksjonen 9. februar 1940 å stenge Klubben til efter påske.

Med krigsutbruddet blir Det Stavangerske Klubselskabs bygning avgitt til Rogaland fylkes forsyningsnemnd. Efter avtale med Stavanger Handelsforening sikres medlemmene adgang i Handelsforeningens lokaler. Klubselskabets malerier blir brakt i sikkerhet.

Høsten 1940 opphører leieforholdet med fylkesforsyningsnemnda. Kongsgård skole rykker inn som bruker om dagen - skolens lokaler er rekvirert av tyskerne - mens et visst klubbliv fortsetter på kvelden.  Klubselskabet fortsetter dog sin virksomhet. Nye lover vedtas høsten 1940, med bestemmelser om hvem som hadde adgang til selskapet fester med dans! Noen fester blir dog ikke arrangert - det er ikke noe å feire. På grunn av matsituasjonen opphører varm mat i februar 1941.

I mai 1941 blir Klubselskabets eiendom beslaglagt som offiserskasino.

Et visst klubbliv fortsetter likevel i Stavanger Handelsforenings lokaler, inntil dette i slutten av oktober 1941 blir beslaglagt til bruk for det tyske Reichskommisariat.

Klubselskabets virksomhet ble noe senere besluttet innstillet, inntil videre.

En rekke fremtredende medlemmer av Det Stavangerske Klubselskab havner for kortene eller lengre tid på Grini, bl.a. Joachin Berner, Ragnvald Bjelland, Christian W. Bjelland, Frithjof Bjelland, Erling Forgaard, Henrik Giertsen, Alf Goward-Olsen, R. A. Lorentzen, Axel Lund, Alfred Mår, Eilert Smith, Gabriel B. Dreyer, Thorstein Kavli, Arne Njaa og Alf Wathne. Det sies at et alternativ klubbselskap, Stavanger Clubselskab, ble stiftet på Grini!

Brødrene Paul og Jakob Dreyer jr. og Trygve Wyller ble sendt til fangeskap i Tyskland. Jakob Dreyer jfr. døde under hjemtransporten. H.r.advokat Leiv Lea, den første leder av hjemmefronten i Stavanger, tok sitt eget liv i tysk fengsel i Bergen 2. mars 1942. Agent Arnt Plesner Pedersen ble henrettet av tyskerne romhelgen 1941 i Nannestad som en av de 11 fra Stavanger i gruppen rundt dr. Carl Johan Oftedal.

Mandag 7. mai 1945 brøt freden løs i Stavanger; ett døgn før tiden, skulle det vise seg. Klubselskabet ble igjen herre i eget hus.

Samme dag brant Grand Hotel i Stavanger ned. Det begrenset de steder der man kunne feire befrielsen. Der skal visstnok ha blitt feriet ikke så lite i Klubselskabets lokaler, med deltakelse både personlig og forsyningsmessig av allierte offiserer.

I slutten av juni 1945 ble generalforsamling avholdt, med over 80 deltakere.

Byen - og Klubselskabet - var i festrus under Kronprins Olavs besøk i midten av juli 1945 og Kong Haakon VII's besøk 29. august 1945.

Klubblivet fikk en kraftig stimulans, og også sterk økning i antallet nye medlemssøkere. 26. september forelå 41 nye henvendelser om opptakelse, og direksjonen må si stopp, ved å "erklære selskapet komplett".

15. november 1945 blir Klubbens 161. fødselsdag feriet i galla, med 107 deltakere. Nyttårsaften 1945 ble feiret med overdådig tilslutning, med festbord i begge etasjer. Man merket seg at generasjonene feiret sammen på en måte som kanskje var vanlig i eldre tid, men som man i det senere ikke hadde sett.

.Pål Mitsem